Altså sånn SYK syk. Hoste, snufse, febersyk?
Jeg er jammen ikke sikker.
Det høres sikkert utrolig rart ut, men noe av det vanskelige med å ha en kronisk utmattelse og konstant gå med mer eller mindre smerter i kroppen, er at det er vanskelig å vite om man er på vei til å bli skikkelig syk. Altså sånn som resten av familien blir. Med nødvendig sengeleie og febernedsettede og sånn.
Saken er den, at jeg omtrent alltid har en halvsyk følelse. Alt etter dagsform og aktivitet selvfølgelig, men den er der. Så jeg skjønner liksom aldri at jeg er på vei til å bli «virkelig» syk før jeg ligger strekk ut med feber og omtrent ikke skjønner hva som skjedde. For ikke å snakke om overraskelsen dersom jeg får omgangssyken… «Hva, var det derfor jeg var så kvalm og svimmel liksom?»
Nå går jeg med susete og verkende hode, vondt i muskler og ledd og føler meg slapp. Kanskje litt mer enn vanlig? Eller kanskje det bare er at jeg er sliten? Jeg prøver å ikke kjenne for mye etter, det blir nok bedre utover dagen. Eller i morgen.
Ser du problemstillingen? Kjenner du deg igjen?
Jaja, det positive her må vel være at jeg sjelden er «helsyk». Ihvertfall ikke som jeg er klar over. Jeg henger den alltid på «kronisk utmattelse/dårlig balanse/sliten/kroniske smerter» knaggen.
Halvsyk eller helsyk? Jeg krysser fingrene for halvsyk. Sofaen blir uansett hovedtilholdssted i dag. Helst uten noe som lager lyd i nærheten. Inntil denne susingen i hodet gir seg ihvertfall.
Ha en fin dag. Med eller uten hodesus ❤
Nesten usynlig 