Jeg nevnte i et tidligere innlegg at de som kjenner meg vet at jeg ikke er så glad i utsagnet «tenk positivt». De som kjenner meg vet samtidig at jeg ofte har en positiv innstilling til mangt og mye. Så før jeg begynner her nå – JA, selvfølgelig er det bra å være positiv!
Men er det så viktig å alltid være positiv? Noen mener det. Noen mener at med en positiv innstilling kan man komme gjennom absolutt alt. Ihvertfall nesten! Og ja, kanskje man kan det? Men jeg vil våge å påstå at å tenke positivt kan bli ganske så negativt også….
«HÆ?» Sier du kanskje nå. Men bare vent. La meg forklare hva jeg mener.
I løpet av de siste 10 årene har jeg møtt mange som har slitt med forskjellige sykdommer, skader og utfordringer. Veldig mange. Og mange av disse har hatt utfordringer som de fleste ikke trenger å bekymre seg for i det daglige.
En av de personene jeg møtte hadde en kronisk sykdom som medførte ekstremt store smerter. Det var ikke snakk om å klare å få pause fra dem, og samtidig var livet snudd på hodet. Det var ingen som kunne si noe om dette noen gang kom til å bli bedre, til nå hadde ingen behandling virket. Som et ledd i oppfølgingen var EN av oppgavene å finne 5 positive ting i løpet av dagen. En ganske velbrukt oppgave har jeg skjønt. Enkel for noen, krevende for andre. Alt etter livssituasjon.
Problemet for denne personen og flere andre jeg møtte var at det var så vanskelig å se positivt på ting på det tidspunktet, at det føltes som et stort nederlag å ikke klare å finne disse 5 positive tingene engang! Oppgaven som gikk ut på å finne positive ting ble så belastende at det ble til negativt stress i en vanskelig fase av livet!!
Vi ser det samme i sosiale medier. I tv programmer. Til og med i møte med en del helsepersonell. Tenk positivt, så ordner alt seg!! Å tenke positivt er nøkkelen til god helse!!
( Enkelte hevder til og med at fysiske tilstander kan kureres av positive tanker, men det tar vi en annen gang…)
Denne problemstillingen viser poenget mitt. Hva gjør det med et dypt fortvilet menneske å få beskjed om å tenke positivt, så ordner alt seg? Hvilke tanker vil et menneske sitte igjen med om hun eller han får beskjed om at positiv innstilling er nøkkelen til å bli bedre? Hva skjer når man ikke klarer å tenke positivt. Hva når forventningen om at man må tenke positivt blir et krav man ikke klarer å oppfylle? Enda et nederlag? Enda noe man ikke får til? Er man selv skyld i at man fremdeles er syk?? Selvfølgelig ikke!!
Mange har kjent til mennesker som har virket ekstremt positive og med et pågangsmot ut av en annen verden, som plutselig har gått på en kraftig smell. Hvorfor? Det har jeg ikke svar på, men jeg tenker som så at det er viktig når man er lei og trist at man har noen å snakke med, noen man kan fortelle det som det er. Noen å lufte ut til. Man må ikke være positiv hele tiden! Man trenger ikke å være positiv på utsiden om man er lei og trist på innsiden! Man skal ikke trenge å ha på en maske ❤
Positive tanker, positive opplevelser og gode ord har selvfølgelig en god og viktig påvirkning på våre liv og vår helse. Men vi må også kunne godta at vi ikke klarer å tenke positivt alltid! Det er faktisk helt greit å ha dager der man er sint og lei og bare vil legge seg under dyna. Og det er helt greit å be om hjelp til å takle de vanskelige følelsene.
Det er helt greit å kjenne på de vonde følelsene over det man har mistet. Følelsen av sorg over livet som tok feil vending. De triste følelsene over alt man ikke kan gjøre og alt man ikke fikk gjort. Det er faktisk helt greit!!
Det er når man plutselig legger merke til noe man blir glad av, uten å ha tvunget det frem man kan snakke om virkelig positiv tenking. Når man plutselig tenker, «så fint vær det er i dag!» «Det var en nydelig blomst.» «Jeg har mindre smerter i dag enn i går.» Når den positive tanken kommer av seg selv, da har den størst effekt. Og DET må man ta tak i. Når de positive tankene kommer ut av det blå, og man plutselig legger merke til det. Da er det positivitet som virker!! Men det er absolutt ikke noe nederlag å ikke klare det i en vanskelig periode av livet!
I ulike former for foredrag, samtaleterapi og kunnskap om kognitiv terapi snakkes og skrives det mye om å gjenkjenne og snu de negative tankene. Men det er like viktig å gjenkjenne de positive tankene når de dukker opp! Uten at det skal være noe press om å måtte finne noe positivt i løpet av en dag dersom man ikke klarer det. Jeg tror kanskje det er her det har skjedd en eller annen glipp på veien. Der mange behandlere har tatt tanken om å gjenkjenne positive tanker som et mål om å klare å tenke positive tanker. Ta bort klare, så er vi der tenker jeg!
Å tenke vanskelige, triste og leie tanker er like naturlig som å tenke glade og positive tanker. Det viser oss hvor vi er i livet. Hva vi strever med. Og det viser oss hva vi trenger.
Har vi mange leie og triste tanker, trenger vi at noen er der og forstår. At noen støtter oss. At noen kan si at det er helt ok å være lei. Har vi mange gode og glade tanker, kan vi spre glede og omsorg til de som trenger det.
Det jeg prøver å få frem her er at forestillingen om at positiv tenking hjelper på alt, alltid, ikke nødvendigvis stemmer. Det er både naturlig og nødvendig å tenke på det som er vanskelig og vondt også, ellers vil det kunne møte deg hardt og brutalt en dag du minst venter det. Samtidig så stemmer det at positive opplevelser, positive handlinger, positive tanker og ord kan hjelpe oss i hverdagen. Man må bare ha i bakhodet at det er ikke alle tilstander som «kureres» av positive tanker.
Å tenke positivt er bra. Å kreve av seg selv eller andre at man må tenke positivt er ikke bra.
Vi trenger positive, smilende og sprudlende mennesker i livet og i samfunnet vårt. Men vi trenger også at alle, selv den mest smilende og positive skal kunne takle å ha en dårlig dag eller fem, og at alle blir sett når de trenger det. Og samtidig ha i bakhodet at » det er den som har skoen på, som kjenner hvor den trykker».
Ha en fin dag ❤
Nesten usynlig 